Kopping.

Kopping er ofte kombinert med klassisk akupunktur.

Hva er det?
Kopping er en metode som benytter undertrykk til å bedre sirkulasjonen i huden/muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyningen er dårlig, for eksempel etter en skade. En massasjeteknikk der en behandler med glasskopper under vakuum. Vakuum-terapi er en enkel og lettfattelig behandlingsform. Man behandler direkte eller indirekte det behandlingsverdige vevet eller organet, ved å plasseres vakuum-koppene på det ønskede området, direkte mot huden. Man regulerer vakuum-mengde, behandlingstid og intensitet etter den enkelte pasient. Etter behandlingen bør pasienten hvile mer enn normalt, drikke rent vann og kan med stor fordel spise lettfordøyelig mat i behandlingsperioden, alt etter årsak og bakgrunn i lidelse. Reaksjonene avløses av bedring og velvære i det enkelte organ og vev. Denne behandlingsformen har god effekt på sirkulasjonsproblemer, ledd- og muskellidelser, fordøyelse, stoffskifte, migrene og whip-lash (nakkesleng) m.m.

Historikk
Kopping har lang historie i forskjellige former for østlig medisinsk behandling. Teknikken stammer trolig fra Kina, men den har også vært i bruk lenge i Vesten.

Beskrivelse av behandlingsformen
Koppene kan plasseres i varierende antall på kroppen, skuldre, nakke, langs ryggrad, bryst osv. Normalt får koppene sitte i ro i 5-10 min. avhengig av individuelt behov.
Kopping kan også brukes til å massere med, ved at en kopp beveges i et bestemt mønster over huden.

Hva terapien brukes for
Målet ved kopping og vakuumbehandling er å «åpne» lukkede, kalde områder, og eventuelt dempe aktiviteten i stressede varme områder. Sugemerkene eller bloduttredelsene kan være ømme i noen dager etter hver behandling. I og etter behandlingsperioder er det ikke uvanlig at pasientene får følelsesmessige reaksjoner. Enkelte pasienter blir trøtte etter behandling.

Behandlingen brukes blant annet ved muskel- og leddsmerter, nakkesleng, hodepine, migrene, dårlig blodsirkulasjon eller som støtteterapi ved annen form for behandling.

Behandlingsmetode:
Ved førstegangs konsultasjon hos en klassisk akupunktør stiller akupunktøren en rekke spørsmål for å kunne stille den rette diagnosen. Denne diagnose i tillegg til tunge/pulsdiagnose er avgjørende for den rette videre behandling. Ofte behandles pasientene en til tre ganger pr. uke i en serie hvor 10- 12 behandlinger er vanlig. Bivirkninger av akupunktur er meget sjeldne ved behandling hos en godt utdannet akupunktør.

Utdannelse og forening:
Myndighetene har ennå ikke satt opp regler for utdannelsen og beskyttet yrkestittelen. Derfor har akupunktører svært ulik bakgrunn. De største skolene legger inn vestlig medisin i utdannelsen og akupunktøren tar grunnfag og mellomfag medisin. En akupunktør med ordentlig utdannelse, har medlemsskap i Akupunkturforeningen.

Tine Hauge er medlem av Akupunkturforeningen: www.akupunktur.no